Også i år må Katakombene sies å være en suksess. Et litt lettere program, mer pausing og bedre tekniske forhold bidro til at det hele fikk litt mer preg av koselig sammenkomst og hårfint mindre preg av ekstremsport. Færre sov, flere lo og alle var enige om at det ikke luktet godt. Alt i alt var 21 stykker innom, mot en 16-17 i fjor. Vi kjører på til samme tid neste år, kanskje? Joda.
12.00 The Sword Bearer
Åpningsfilmen var kanskje den svakeste i år? Likevel er den russiske superheltfilmen fin som bare det, en vakkert billedsatt fortelling om et ganske usympatisk (og veldig russisk) overmenneske. Tante Ut felte en liten tåre, ellers høflig positiv respons.
14.15 Armchair Theory
Japansk instruksjonsfilm i kunsten å kapre det annet kjønn som høstet til dels solide latterbrøl. Jeg synes likevel den var morsommere de andre par gangene jeg har sett den.
14.45 Kabul Express
Etter den litt skuffende responsen på Omkara i fjor var det ordentlig moro å se at folk virkelig likte denne. Det skulle forsåvidt bare mangle. Hvis man ikke kan le av en talibansoldat som får et lastebillass med Pepsi i hodet har man muligens et problem. Filmens unike perspektiv gikk rett hjem hos de aller fleste katakombegjengerne.
16.45 Doctor Who: the girl in the Fireplace
Den hittil kanskje aller beste episoden av nye Who overrasket også mange positivt. Denne blir litt bedre hver gang jeg ser den, selv om David Tennant kanskje tar ørlitegrann for mye av akkurat denne gangen.
17.45: The Ninth Configuration
Den eneste langfilmen i år som jeg ikke har sett før var en film etter mitt hjerte; ikke nødvendigvis perfekt i alt den forsøker å utrette, men med en original fortelling og sjeldent gode ideer i alle ledd var likevel en minneverdig film. Tror nok noen synes dette var den som var tyngst å komme gjennom, men jeg er veldig glad for å ha fått se den.
19.45: Spisepause
Marchus’ forslag om å kjøpe ti pizzaer for å få den ellevte gratis ble forkastet siden vi ikke trengte mer enn åtte (eller var det sju?). Hvor mange bloggere klarer du å finne på bildet?
20.30 Refusert
Nils hevdet i introduksjonen hans at det var en god del han ikke var fornøyd med i Refusert, men publikum tok svært godt i mot opuset hans. Jeg synes kanskje en del av åpningen var litt unødvendig, men brorparten av filmen (samspillet mellom Manusforfatteren og Skuespilleren) var like underholdende og teknisk sikker som noen norsk kortfilm jeg har sett. Jeg visste på forhånd lite om hvor godt Refusert ville passe i katakombene – som hånd i hanske viste det seg.
21.10 Teenagers from Outer Space
Etter at Fylleangst.com hadde smurt store deler av bloggosfæren med whisky var det klart for en kalkun av de sjeldne, og dette satte publikum pris på. Selv en veldig kort film av dette slaget blir hårfint for lang, og Anne syntes det var så dårlig at hun måtte se det siste kvarteret stående. Kveldens kraftigste lattersalver kom muligens da hummermonsteret viste seg for første gang.
22.50 Running on Karma
En vanskelig film å klassifisere, og ingen likte den vel bedre enn meg. Selv om den tilsynelatende klarte å holde en etterhvert sliten forsamling i ånde var det natta for noen her.
00.40 Faster Pussycat! Kill! Kill!
Noen forsvant før denne, siden de hadde sett den før. De som ikke hadde sett den glemmer den vel ikke på en stund. Herlig. Rakk ikke å spørre Linda om hva hun syntes om de sterke kvinnene i hovedrollen(e), men Asbjørn og jeg liker dem i hvert fall.
Så var det slutt i år igjen. Takk til Asbjørn for riggehjelp, den uforlignelige fru Ut for sjåførvirksomhet, Nils for viktige bidrag til programmet, Marchus for whiskeyen og alle dere andre for at dere også i år fikk overbevist meg om at det er intelligent liv der ute. Vi har skikkelig funnet formen nå – det blir spennende å se hvor mange vi blir til neste år.
morro, morro, morro, osv.
Takk for en fin kveld, gleder meg til neste år.
Absolutt veldig bra. I år var det bare Doctor Who jeg hadde sett fra før, og alt var fra interessant til veldig bra.
Nå er jeg jo temmelig altetende da, og tar noe som er rart som en utfordring
)
Jeg er supermisunnelig, og lover å planlegge bedre til neste år. Flott at dette blir en tradisjon!
Veldig enig i anmeldelsen til Fred ut. Synes filmene var mer spiselig i år.
Årets positive overraskelse var for meg kortfilmen til Nesse! Bra!
Årets skuffelse var The Ninth Configuration. Lang og kjedelig.
Beste film synes jeg var Kabul Express. Den kom tidlig, kan hende jeg hadde synes den var litt lang hvis det hadde vært en av de siste filmene.
Og i år sovnet jeg bare under en; Running on Karma. Men det tror jeg var like greit.
Takk hr og fru ut for en fin filmaften!
Takk til Familien Ut for god gjestfriheit, riggehjelpa skulle berre mangle!
Forutan å sakne eit par filmantropar frå i fjor var dette storarta. Vel verdt ei lang reise, alt i alt.
Virker som om folk utelukkende er fornøyd, det er kjempebra. Hvem vet om jeg ikke kan bli med en annen gang.
Jeg blir så glad av all denne positive omtalen av filmen min. Katakombevisningen er nok den beste visningen jeg har hatt av filmen, fordi folk lo mye og på riktige steder. Trolig fordi dette var et bedre publikum enn andre publikum.
Når det gjelder dine innsigelser om åpningsscenene, er dette det akkurat samme som vi har fått mest negative tilbakemeldinger på ellers. Og jeg skjønner hva man mener. Dessverre er manus skrevet på en måte som gjør det vanskelig å forkorte disse scenene i klipp. Så jeg tror manusforfatteren må ta den hele og fulle skylden her.
Forresten. Takk for en glimrende helg, håper virkelig det kan gjentas om 1 år.
Jeg klipper alle filmer i hodet mitt uansett, så her er Fred Uts edit:
Filmen starter med en forklarende tekst (bare hvitt på svart) om hva manuslaboratoriet eller hva det het er for noe. Kanskje bare et direkte sitat fra støtteordningen. Den første versjonen av scenen går under fortekstene. Så går filmen rett til det første møtet mellom skuespilleren og manusforfatteren, resten er strøkent.
Jeg drømmer ikke om å bli regissør eller forfatter, men klåfingret produsent, slik at jeg først kan gi en filmskaper frie tøyler for så å klippe i stykker eposet hans (eller hennes). Må være en fin jobb.
Fint at folk koste seg! Det gjorde jeg også, selv om jeg i år sovnet et par ganger… Søren og! Men, men, neste år skal jeg holde ut! Og Nils: Filmen var knallbra, jeg hadde spesielt sans for sangnummeret! Kjempemorsomt!
Fred: Å faktisk droppe hele manuskonsulent-scenen? Jeg har vært innom tanken på å gjøre noe sånt, men jlik jeg ser det er det faktisk en del viktig informasjon som kommer fram i den scenen, for at vi skal forstå hvor vi har Anton-karakteren. Det er en scenen som setter plottet i gang, men noe som er viktigere er at den etablerer karakteren. Når det er sagt, den generelle opppfatningen er at dette er den svakeste scenen i filmen. Jeg syns den er kjempemorsom, men jeg er jo litt inhabil.
Fru Ut: Litt trivia om musical-sekvensen: Det er faktisk hovedrolleinnehaver Kai Taule selv som synger, i duett med sin kone, Tine. Jeg hørte en demoplate og likte den låten godt, og når jeg skrev manus slo det meg at den ville passe bra akkurat der. (Låten er klippet kraftig ned i forhold til albumversjonen.)
Nils: Jeg syntes forsåvidt førstescenen var god jeg, og humrer litt i etterkant over diskusjonen om hvorfor forfattere alltid skriver om å skrive. Men jeg synes ikke den er nødvendig. Publikum må først og fremst vite hva laboratoriegreia er, og det kan gjøres veldig enkelt.Synes ikke det trengs mer informasjon om hovedpersonen enn at han er en forfatter, samt hva Kroppsholdningen, hvordan han bærer dokumentmappa si, ansiktsuttrykkene, hvordan han snakker etc. forteller oss, takket være en flott kuespillerprestasjon (og sikkert også direksjon?).
Men det er viktig for meg å stadig understreke at jeg ikke aner hva jeg snakker om.
Jeg aner heller ikke hva jeg snakker i enda mindre grad enn Fred ut.
Hvis jeg skal trekke frem noe negativt så var det kulissene og for mye “hvitt”. Jeg vet ikke om det var bevisst fra regissør, men for meg så ble både innledningskulissen og tollerne for “enkel” og rett og slett _for_ hvitt
I motsetning til andre synes jeg innledningen var morsom, og også nødvendig for at jeg skulle forstå resten.
Jeg regnet med en produksjon ala Tor & Kristus, men dette var veldig proft lagd og i en helt annen divisjon. Kunne du skrevet litt om budsjett, materiell som er benyttet etc. for oss som ikke har peil? For å få til en kortfilm ala dette regner jeg med at det har gått med en del ustyr og utgifter…?
huff…det ble mange skrivefeil i den over men dere forstår nok hva jeg mener.
Enig i innsigelser om kulissene. 3 av “rommene” ble spilt inn i et stort, firkantet studio med hvite vegger, som vi innredet så godt vi kunne. Fordelen med dette (studio) er at man har kontrollerte omstendigheter, i motsetning til å låne et rom og filme hjemme hos noen, o.l. Men spesielt “Antons skriveværelse” syns jeg fungerer litt dårlig. Noe som prioriteres høyt til neste film, er å finne locations som er mest mulig “ferdige”, og også å finne en scenograf som er grei å jobbe med, da jeg og Finn-Erik kanskje mangler litt visjoner på dette området.
Tollerscenen ville vi at skulle være veldig enkel, banal i det visuelle, da dette jo er en scene slik Anton tenker seg scenen.
Filmen er (selvsagt) laget uten noen økonomisk støtte, sponsing osv. Dugnadsarbeid fra alle. Jeg og Finn-Erik betalte det nødvendige av egen lomme (flybilletter til skuespillere osv; den største utgiftsposten var kanskje å leie en tilhenger til å frakte motorsykkelen i musical-sekvensen (selve motorsykkelen fikk vi låne gratis)). Totalt brukte vi kanskje ca 25.000 på filmen.
takk for super katakombene!
enig i at vi har funnet formen.
The Sword Bearer: årets tja, en del tøffe partier, men ble for mye bruk av udugelige klisjeer. flere la kanskje merke til at katakombenes kvinnelige deltagere flere ganger lo hånlig? satt igjen med en følelse av at den burde vært bedre.
Armchair Theory: årets morsomste! elsket den dårlige animasjonen, utrolig pedagogisk. jeg forventet trinn tre av å holde hender under et par av filmene senere på kvelden.
Kabul Express: årets skuffelse, dette er en film jeg har sett frem til å se…
Doctor Who: årets høydepunkt! liker doktoren bedre og bedre.
The Ninth Configuration: årets merkeligste stemning (husker dere statuene? jeg har drømt om dem i etterkant av katakombenen, kan ikke være bra…), litt for lang, gode skuespillere, midt på treet.
Spisepause: marchus er bra på å overtale, tor andre på logistikk!
Refusert: årets kortfilm. nesse er for kritisk i sin presentasjon av filmen! enig med tidligere kommentarer. neste nesse prosjekt på katakombene-08!
Teenagers from Outer Space. årets fysiske smerte, jeg hadde det vondt, thomas har stjålet to timer av mitt liv!
Running on Karma. årets salige blanding av alt på en gang. funka ikke spes bra.
Faster Pussycat! Kill! Kill! årets sterke kvinner? hvor finner du dem thomas? tung å ha den som avslutning…
sees på katakombene-08!
anne
anne: Fint at du hadde det moro, synd at du ikke likte noe særlig av programmet. Nåja, foretrekker du kjekke unge bergensere framfor karateslående furier er ditt problem (Det neste blir vel at noen påstår at Ilsa: She Wolf of the SS ikke er en sterk kvinne heller…).
koste meg, men filmene i fjor falt vel mer i smak enn årets som var litt midt på treet. ilsa? høres ikke bra ut, heller bergenser da…
anne