Men dragen var kul…
FILMER SETT SIDEN SIST:
Eragon
Et sted langt borte for lenge siden stÃ¥r Luke Skywalker utenfor onkelens gÃ¥rd og ser opp mot himmelen mens han lurer pÃ¥ hvordan han skal komme seg derfra. Hans verden styres av et ondt imperium som ble startet ved at den onde keiseren sÃ¥dde strid blant jediridderne som opprettholdt orden. SÃ¥ dumper plutselig et viktig vÃ¥pen for Ã¥ bekjempe det onde imperiet ned i Lukes bakgÃ¥rd. Imperiet sender stormtropper for Ã¥ ta ham, men han fÃ¥r hjelp av den gamle jediridderen Obi-wan Kenobi (som senere faller i kamp) til Ã¥ ta seg til smuglerbyen Mos Eisley. Senere pÃ¥ sin vei redder Luke en (i dette tilfellet veldig) vakker prinsesse fra fiendens hovedkvarter, og han fÃ¥r ogsÃ¥ hjelp av rakkeren Han Solo. Til slutt nÃ¥r Luke Opprørernes base pÃ¥ Yavin, og der planlegges den første store offensiven mot imperiet…
Ok, i Eragon er R2D2/Planene til dødsstjernen en ganske tøff blå drage med stemmen til Rachel Weisz, men dere skjønner poenget. Sett inn teite navn i forrige avsnitt så er du der. Dette er likevel ikke det verste; dette er en film som stinker middelmådighet, fantasiløshet og inkompetanse i så mange ledd at jeg ikke burde gidde å ramse opp alle, men siden det jo er moro å slakte har jeg i hvert fall listet opp
10 ting som som er elendig på grensen til det underholdende i Eragon
1) Hvor mange panoreringer fra helikopter av ryttere i flotte landskaper er det plass til i en film egentlig? Et av cirka hundre tegn på at regissøren nok har sett Ringenes Herre-filmene, men ikke forstått så mye av dem.
2) Skuespillerprestasjoner: Jeremy Irons var vel verre i Dungeons & Dragons, men John Malkovich leverer en av de sterkeste Golden Raspberrty-søknadene jeg har sett noen gang. Det er ikke helt blomst ellers heller.
3) Håret til Eragon. Men han ligner på Ole Einar Bjørndalen når han smiler, og det er jo litt søtt.
4) Den stooore eeeepiske musikken som aldri, aldri holder opp. Den er fin i seg selv, men hører til i en mye dyrere film.
5) Egget som dragen kommer ut av: Det ser ut som et eller annet man spiser på Raveparties.
6) Eragons tendens til si høyt hva han tenker. For eksempel: NÃ¥r egget (se punkt fem) som han trodde var en stein sprekker og dragen kommer ut sier han høyt til seg selv: “Ikke et egg, men en stein!”
7) Modell- og CGIarbeidet her. Regissøren er gammel spesialeffektmann, så han burde visst bedre. I ringenes herre hadde man modeller som var såpass interessante at man kunne fotografere dem på nært hold. Her annonseres hver dårlige modell eller cgi-panorama med statisk fotografering og den stoooore musikken fra punkt fire. Totaleffekten blir noe sånt som TADAAA! SE! EN MODELL! 
Kostymer og makeup meningsløs kostymedesign (”Bare klin litt møkk i trynet, gutter, sÃ¥ ser dere akkurat ut som orker…eh, Urgaler!).
9) Magien. For det første advares Eragon om at det har konsekvenser Ã¥ bruke den for mye, likevel bruker han den HVER GANG det trengs, og det fÃ¥r ALDRI noen konsekvenser. Dessuten er “AlvesprÃ¥ket” (og hvor i helvete er alvene?) rett og slett radbrukket skandinavisk uttalt med amerikansk aksent. FÃ¥r Ã¥ trylle fram kvister sier Eragon bare “Kvister!”, men uttaler det “Kvaistr!” .
10) Fru Ut, som leste og likte boka, mente at den er kuttet helt i småbiter her. Det forundrer meg ikke. Når du lager en film basert på en bok av en fjortis er det ikke om å gjøre å beholde de mest infantile delene på bekostning av de tingene som gir historien substans.
En film som f.eks. V for Vendetta ble ødelagt for meg ved at de involverte på et tidspunkt gjorde ETT galt kunstnerisk valg. Dette er en av de sjeldne filmene (i farta kommer jeg bare på Speed 2) der regissøren (Stefen Fangmeier, dette er hans første film) sikker i steden for å sakke ved ALLE veikryss. Alle involverte burde gå hjem og skamme seg.
Casino Royale
Imponerende å klare å stable en ny, vital Bond på beina rett etter Die Another Day, et skikkelig harakiriforsøk. Forrige gang 007-serien var i trøbbel måtte man gjennomleve en håndfull råtne Moore-filmer og et halvveis mislykket omstartforsøk med Timothy Dalton før man fant formen med Martin Campbells Goldeneye. Med Casino Royale redder Campbell ræva til Broccolifamilien for andre gang.
Det meste er sagt, jeg slutter meg bare til: Craig er en strålende Bond, den nye jordnære stilen funker flott, intrigen er utsøkt opp til et punkt, siste akt (alt etter balledaskinga) er ikke så bra som resten. Min favorittbond sammen med Goldeneye, og endelig fikk Fru Ut en Bond hun også kunne spise opp.
Se, han blogger!
Sa han virkelig det? “Ikke et egg, men en stein?” Rart. Boken anbefales som barne-/ungdomsbok av mange som mener Ã¥ ha greie pÃ¥ slikt. ForstÃ¥r at jeg skal styre unna filmatiseringen.
Jeg er jammen glad for at jeg gikk på Illusjonisten i går og ikke Eragorn.
I rettferdighetens navn, tmwtp, han sa “Ikke en stein, men et egg!”. Jeg kommer fortsatt til Ã¥ holde en lav profil en ukes tid, men har Faster Pussycat! Kill! Ki11! The Banquet og Batman: the movie i innhylla, sÃ¥ det blir nok en post til før jul.
Aiai…jeg mÃ¥ holde meg lamgt unna Eragon. Men jeg gleder meg til Ã¥ høre sjefens synspunkter pÃ¥ Faster Pussycat og The Banquet, siden jeg jo har sett dem selv for ikke sÃ¥ lenge siden. Jepp det gjør jeg!
Fred: Haha, jeg hadde i grunnen et ørlite håp om at du feilsiterte. Fryktet en stund at han kommenterte alt han gjorde og det som skjedde med motsatt fortegn.
Er vel midt i boka no, likevel om det går seint pga. eksamensstyr, og synst ein del av dialogen og oppførselen blir litt rar.
Uansett er boka grei nok, fyren klarar iallfall å beskrive godt nok til å skape ei god stemning. Filmen tenker eg å halde meg unna.
PS: Var forrsten Fru Ut som nemnte denne boka under Katakombene, som eg så kjøpte 1 mnd etter.
Eragon er grusom. Jeg kommer aldri til å tilgi meg selv når jeg bukket under for flertallet og så denne i stedet for Babel.
[...] magi, svære sverd, snertne prinsesser og vakre landskaper kan du med fordel se denne før drit som Eragon. Minuspoeng for skikkelig ufin behandling av høygravide i åpningssekvensen, det der var ufint og [...]