Mannen med filmkameraet råkker bunkersen

FILMER SETT SIDEN SIST:

Airplane

Med noen Ã¥rs mellomrom mÃ¥ jeg se Hjelp vi Flyr! for Ã¥ se om den er sÃ¥ morsom som alle sier, og hver gang konstaterer jeg at den ikke er det. Som alle de andre filmene fra Abrahams/Zucker/Zucker skviser den inn sÃ¥ mange gags at det er umulig Ã¥ ikke le minst to ganger, og denne gangen lo jeg vel…ti, kanskje. Siden det var her denne typen filmer fant formen er Airplane en historisk viktig og innflytelsesrik, men ikke all innflytelse er av det gode. Skal man se en eneste film som prøver Ã¥ fÃ¥ deg til Ã¥ le minst to ganger i minuttet kan man vel like gjerne se Borat.

Filmus Interruptus#1-2
For tidlig filmavgang er et lite dokumentert men ganske vanlig problem blant ivrige filmkikkere. Jeg er normalt sett ikke så kraftig plaget; er jeg i humør lider jeg meg gjerne gjennom en film for å kunne skrive/snakke stygt om den etterpå. På lørdagskvelden var jeg imidlertid så uheldig å komme ut for dette to ganger rett etter hverandre! Det er forholdsvis sjeldent.

8 Women er tilsynelatende en fargerik film full av flotte fransøser, og at det er en musikal er gir jo alltid bonuspoeng hos familien ut, men da jeg kjøpte en kinesisk DVD av den for noen tiere fra Yesasia glemte jeg å kontrollere at det var engelsk tekst på den. Riktignok har jeg en toer i fransk fra videregående, og Fru Ut har endog vært i Sveits i noen uker, men dette gikk altfor fort for oss. Vi fant ut at dette var en film det var verdt å se senere, og slo av etter et kvarter.

Amazon Women on the Moon så jo litt morsom ut, så vi prøvde oss på den, men jeg var ganske skeptisk. John Landis er en ekstremt upålitelig regissør som kan begå en klassiker som Blues Brothers, men som oftest er det dritt som Beverly Hill Cop III som kommer ut av ham. AWotM hører desverre til i den fekale enden av skalaen. Etter tjue minutter så herr og fru Ut spørrende på hverandre etter å ha trukket på smilebåndet en eneste gang og konstaterte at livet var for kort for dette her. Umorsomt, kjedelig, flaut, ubrukelig skrot.

The Man with the Movie Camera

En hel rad med middelmÃ¥dige og nitriste filmopplevelser kan fÃ¥ den ivrigste filmblogger til Ã¥ miste inspirasjonen, men Dziga Vertov ga meg trua tilbake. Rart hvordan det der fungerer: man trenger en god film ogsÃ¥ fÃ¥r man det, nesten sÃ¥ man kan lure pÃ¥ om…neida. Tid for panegyrikk igjen.

For en film dette er! Vertov ville lage en film uten mellomtitler (vi er i 1929), uten skuespillere og uten handling. Han klarte det bare delvis, for det er flere tråder å følge: filmen handler om en mann med kamera på jakt etter unike perspektiver (filmet av en annen mann med kamera, selvfølgelig), om å lage en film (vi får se filmen vi ser bli klippet), om å gå på kino (filmen begynner med at folk setter seg ned i en kinosal og mot slutten ser vi at folkene som ser på film i filmen vi ser på ser på filmen vi ser på!), men først og fremst om dreier dette seg om et døgn i det urbane sovjetunionen, et sovjetunionen med tjukkere, rikere, blidere mennesker enn det som ofte vises fram. Vanskelig å sammenligne dette med noe annet, en film som Baraka (og sikkert også Koyaanisqatsi og de som heter omtrent det samme, som jeg ikke har sett) er litt i samme gate, men ikke på langt nær så fokusert.

Dette er en propagandafilm, men det er ikke mye vi ser til Lenin og Co, så glem det. Dette er en tidskapsel, nydelig fotografert. Hvem hadde trodd at fortida var så lik nåtida? Dette er det sjeldne vesenet blant kunstfilmer: ikke bare går det hele fort som helsike, det er ofte lehøymorsomt også. Dette er en film med splitscreen, manisk klipperytme, stop-motion, superimposition (hva heter det på norsk?), sakte kino, bildefrysning og det meste annet man gjorde med filmmediet før datamaskinen.
Dette er en film som har sÃ¥ mange meningsfylte kryssklipp at du føler deg klokere etter at du har sett den; selv klisjeene (kamera/øye, rikdom/fattigdom,) føltes friske i 1929. Dette er en film helt uten hemninger (nakenhet, død, barnefødsel…), men uten noe ønske om Ã¥ sjokkere. Dette er en film som viser oss det fantastiske i virkeligheten, det magiske i maskineriet. Og for de utÃ¥lmodige: den gjør seg ferdig med det hele pÃ¥ en snau time.

Imponerende, inspirerende, innoverende og en drøss andre honnørord som slutter på -erende. Lik eller ikke: du kommer aldri til å få se maken.

______________________________

Filmus Interruptus: De vanligste Ã¥rsakene i det utske Hjem…

01) Herr eller Fru Ut sovner.
02) Tissepause
03) Filmen suger.
04) Røykepause
05) Klining prioriteres.
06) Fru ut og ut Jr. kommer hjem.
07) Ut jr. våkner/kaster opp/har krupp/alle de nevnte.
0 Noen ringer (i 80% av tilfellene til Fru Ut) og det er veeeeldig viktig.
09) Noen som er hos oss får melding. Koselig at de kommer på besøk for å sjekke mobilen sin.
10) Andre årsaker.

…og pÃ¥ kino
01) Pause! (Bollywoodfilmer, Riget, etc.)
02) Brannalarmen går (Oh brother where art thou?)
03) Noen har mistet filmrullene i golvet (Fellowship of the Ring)
04) Lydsporet er gåent og høres ut som Einsturzende Neubaten som øver inne i en sementblander (Touch of Evil)
05) Det blir for skummelt for Erik eller Fru Ut (Scream, From Hell)
06) Klining prioriteres (Groundhog Day, 13. mai 1993, da jeg ble sammen med fru Ut)
07) Tissepause
0 Andre årsaker?

~ av fredut den desember 6, 2006.