Pegasus. Piletre. Pannelugger. Og hiphop.

FILMER SETT SIDEN SIST:

Battlestar Galactica (2.10 (forlenget versjon) - 2.12)

Jeg skal slutte Ã¥ skrive om Galactica. For det første er det mange som følger med pÃ¥ NRK2, og dermed er i fare for Ã¥ møte spoilere. For det andre brukte jeg opp superlativene midt i sesong en engang, og dette blir bare bedre og bedre. Galactica har Babylon 5s sans for det episke, Losts manglende respekt for TV-seriekonvensjoner, 24s neglbitende intensitet, og er samtidig en slags parabel til krigen mot terror besatt med de beste forfattere og skuespillere pÃ¥ kloden akkurat nÃ¥. Det finnes rett og slett ikke noe flottere enn Battlestar Galactica. Heretter skriver jeg bare “som før” hvis ikke det blir noe markert dÃ¥rligere.

Requiem for the Darkness (1.1-1.2)

Morsom skrekk-anime med ekspresjonistisk stil og makaber humor som spesiale. Litt liten substans i begynnelsen, kanskje, men absolutt verdt en titt. Katakombeveteranene vil sikkert like å vite at bønnetelleren fra The Great Yokai War dukker opp i første episode. I den andre møter vi et iltert piletre (bare sånn at dere vet hvorfor det er et piletre med i overskriften til denne posten).

Samurai Champloo (1.1-1.2)

Som Requiem… føles dette litt innholdsløst ut fra start; karakterer og handling har ikke rukket Ã¥ sette seg skikkelig ennÃ¥. Men stilen er upÃ¥klagelig: Samuraier og hihop er to av de tøffeste tingene som fins her i verden, og dette er nydelig animert til Ã¥ være en tv-serie ogsÃ¥.

Awesome: I fucking shot that!

“The Greatest Concert Movie Ever” har de likegjerne puttet pÃ¥ coveret, og hvis de med det mener at en god konsertfilm skal fange følelsen av Ã¥ være der har de kanskje til og med rett. Til turneavslutningen sin delte Beastie Boys ut 50 videokameraer til fans plassert pÃ¥ forskjellige deler av konsertarenaen (Madison Square Garden, som vi sist hilste pÃ¥ i Jay-Zs Fade to Black). De fikk beskjed om Ã¥ la kameraene rulle samme hva de gjorde, og i tillegg til flott rÃ¥ konsertfilming har de levert doturer, runder for Ã¥ kjøpe mer øl, dansende smÃ¥barn med store hodetelefoner, folk som breaker i salen og en mengde smÃ¥ting jeg ikke husker.

Vel er klippefrekvensen i overkant høy i begynnelsen, men etterhvert som hodet vender seg til det blir filmen en hypnotisk opplevelse for beastiefans. Tøff konsert også, med avslutningsnumrene Brass Monkey, Intergalactic (framført langt oppe på tribunen) og allmektige Sabotage (som som vanlig nesten får publikum til å rive huset) som høydepunkter; jeg overraskes hver gang det grå håret viser seg under baseballcapsene, men Beastie Boys holder seg så godt at de sikkert er blant oss om tjue år også.

Teknisk fotnote: Denne DVDen er så stappet med ekstramateriale og rare småting at min 900kroners DVDspiller småhakket litt et par steder. Den ordentlige spilleren min taklet den helt fint.

Dragon Tiger Gate

Huffda. En tøff åpning (det aller meste du ser av slåssing i traileren foregår i den første halvtimen av filmen) til tross, Dragon Tiger Gate er et makkverk av en film. Donnie Yen er tilsynelatende for opptatt av å se like ung og hip ut som medspillerne sine til å legge merke til at filmen hans klarer kunststykket å bruke alle kampsportklisjeer SAMTIDIG som man erter på seg fans som meg fordi man ikke har forstått vitsen med klisjeene.

I stedet for Ã¥ vinne over egne svakheter (som i f.eks Fearless) fÃ¥r heltene i DTG seieren servert pÃ¥ et sølvfat. Skurkene er dÃ¥rlige kopier av pappfigurer, heltene er kleshengere… vi fÃ¥r til og med noe som mÃ¥ være tidenes dÃ¥rligste treningsmontasje (Disse menneskene kan ikke ha sett Team America: World Police…)! Avslutningskampenen er en orgie i hÃ¥rspray og dÃ¥rlig CGI. Men innen du kommer dit har du slitt deg gjennom sÃ¥ mange klisjeer, stjÃ¥lne plot (inkludert en sekvens stjÃ¥let rett fra Sha Po Lang, som det samme teamet laget tidligere i Ã¥r! Latskap.) og produktplasserte nokiatelefoner at du gir faen. Se Fearless i steden.

~ av fredut den oktober 21, 2006.