Hvis du krysser Dogville med Yaji & Kita - The Midnight Pilgrims, så kanskje…nei…
FILMER SETT SIDEN SIST:
Princess Raccoon

Seijun Suzuki er en filmskaper som får meg til å se begrensningene mine som filmskribent i anførselstegn. Jeg har rett og slett ikke filmanalytisk ordforråd til å beskrive hva han gjør i filmene sine. Ikke har jeg nok kjennskap til kabuki eller japansk opera eller hvor ellers det er han henter inspirasjonen sin heller.
Så la meg forsøke å gjøre det enkelt: Han sikker i steden for å sakke. I steden for en kampscene gir han oss stein-saks-papir. I steden for en spesialeffekt får vi plastikk og papp. I steden for drama får vi musikalnumre med høy easy-listening-faktor. I steden for realisme får vi utstudert teatralsk tilgjøring. Når vi venter oss et eksteriør får vi flate kulisser. Og i det du tror du vet han hva han skal finne på i neste scene gjør han det motsatte. Og vice versa. En vriompeis denne fyren altså.
Suzuki er en av de mest teknisk briljante filmskaperne jeg har vært borti, men stilen hans er krevende og fallgruvene mange. Når hvert lille klipp har noe interessant annerledes ved seg blir det lettere for meg å se bitene enn helheten. Det er vanskelig å engasjere seg følelsesmessig, og det er rett og slett slitsomt å se en hel film uten sekvenser der intellektet kan hvile. Jeg forsøkte å anmelde Suzukis forrige film, for en stund siden, og fikk det ikke til i det hele tatt.
Men denne gangen er det litt lettere. Det skyldes at tonen i Princess Raccoon er lettere enn i Pistol Opera. POs mørkere elementer harmonerte dårlig med Suzukis mer absurde påfunn. Denne gangen har han levert et florlett eventyr der humoren er en liten millimeter tydeligere. Dermed får vi en komedie i steden for parodi, det er ofte mye morsommere.
Handlingen (det som er av den) kretser om den slemme, slemme Azuki Momoyama, som i likhet med dronningen i Snøhvit ønsker å være den vakreste i landet her. Han finner ut at sønnen er i ferd med å bli en skikkelig kjekkas, og bestemmer seg for å sende ham til det Fæle Hellige Fjellet ™ der mora hans allerede er plassert. På veien dit blir han naturlig nok forelsket i Zhang Ziyi, som er en Tanuki-Prinsesse. Tanukiene er magiske skapninger av det vimsete slaget som helst opptrer som små, lubne, ekornaktige gnagere. De dukker opp i flere japanske filmer, spesielt den ekstremt flotte Pom Poko. Det kan være kjekt å ha hørt om dem før, så skjønner du hvorfor det dukker opp små Tanukier i plast flere steder i filmen.
Det gir liten mening å snakke om skuespillerprestasjoner eller manus i en film der alt er så tilgjort rart som her, la meg rett og slett bare anbefale Princess Raccoon til eventyrlystne feinschmeckere med sans for humor. Men ta en kopp kaffe først: jo mer du blunker, jo mer går du glipp av.
___________________________________________________
Nytt

Coraline
I Neil Gaimans flotte blogg dukket det opp en tidlig konseptskisse til plakat for en stund siden. Fin?

Transformers (igjen!)
Fin foreløpig nettside er oppe. Hva skjer når nedtellingen stopper?
Battle Royale
Så ser det ut til at noen har tenkt å prøve seg på en amerikansk remake. Dette går aldri bra.
Arrivederci Amore Ciao
Jeg digget traileren som dukket opp for noen uker siden, nå viser det seg at den kommer på DVD i Juli.
______________________
Trailerparken

AUTUMN
Irene Jacob i fransk thriller med denne ukas desidert stiligste trailer.
THE WICKER MAN
Jesus Crrrist! Dette. Ser. Så. Jævlig. Dårlig. Ut. Boikott! Boikott! Brenn! Selv om han har kalt sønnen sin Kal-El er Nicholas Cage med dette fjernet fra heltelista mi for alltid.
SNAKES ON A PLANE
Overskriften har en teaser. Og her er mannen sjæl.
_________________________________________________

Fred Ut - sertifisert Podcast #2: World Cup on Guardian Unlimited
Det er fotball-vm, en såpass viktig begivenhet at jeg vurderte å ta bloggefri til det hele er over eller rett og slett å anmelde fotballkamper i steden. Etter oppvarmingsprogrammene å dømme kommer i hvert fall denne podcasten til å være alt du trenge for å henge med, enten du synes det er gøy å se på Costa Rica mot Togo eller ikke.

Hvordan gikk det egentlig med den amerikanske remaken av Tale of Two Sisters? Med de Olsen-tvillingene i hovedrollene? Tenk om det hadde blitt noe av? Enten et nytt lavmål i kreativitetstørke eller genialt?
Ellers er jeg helt enig med deg angående Suzuki. Har du forsøkt deg på et par av de eldre filmene hans? Jeg har vle egentlig større sans for dem.
Har Tokyo Drifter på VHS, det er vel det beste jeg har sett av ham.
Dumpet over nytt om remaken av A Tale of Two Sisters:
http://www.hollywoodreporter.com/thr/film/brief_display.jsp?vnu_content_id=1002650974