Gamle George A. på Viagra: Land of the Dead

FILMER SETT SIDEN SIST:

BATTLESTAR GALACTICA: Kobol’s last Gleaming pt.1-2
Cliffhangere på rekke og rad, så det er ikke mye jeg kan si her uten å ødelegge alt, men en sesong 2-boks er garantert et av mine høydepunkter for 2006.

_____________________________________________________________________________________

LAND OF THE DEAD

Dette er er ikke Romeros beste film, ei heller hans dypeste. For første gang i karrieren sin har han laget noe som ligner en ren actionfilm, og det som har overrasket de fleste mest er hvor helvetes bra han har klart akkurat det. Og jeg kan bare slutte meg til alle de andre anmelderne; dette var først og fremst veldig, veldig gøy. Jeg vet ikke om jeg heller hadde ønsket meg en tre timer lang film der folk filosoferte over Guds eksistens mens de levende døde sakte råtnet i sola, men dette er i alle tilfelle det helt motsatte. Dette er Romeros Aliens.

For de som ikke har levd med Romeros zombier hele sitt liv tar jeg like godt og oppsummerer de andre tre også.

—

NIGHT OF THE LIVING DEAD (196
Uvisst av hvilken grunn begnner de nylig døde å våkne til liv for å spise de levende. Vi følger en tilfeldig sammenrasket gruppe menneskers mislykkede forsøk på å overleve. Vi ser zombier bruke pinner og stein til å slå med.

DAWN OF THE DEAD (197
ForegÃ¥r ganske rett etter NIGHT. Det blir tydelig at de døde er i ferd med Ã¥ overta verden; styresmaktene forsøker Ã¥ evakuere folk til “redningsstasjoner”, men de lager mange zombier mens de holder pÃ¥. To soldater som skjønner tegninga rømmer med helikopter sammen med to journalister. De slÃ¥r seg til i et svært kjøpesenter mens de døde samler seg pÃ¥ utsiden. Vi ser zombier bære pÃ¥ vÃ¥pen, tamburiner og annet fint uten at de selv helt vet hvorfor.

DAY OF THE DEAD (1985)
Det har gÃ¥tt en stund siden DAWN; mÃ¥neder, kanskje Ã¥r. En liten gruppe soldater og vitenskapsfolk i en millitærbase (muligens i Florida) gÃ¥r i strupen pÃ¥ hverandre mens de prøver Ã¥ finne ut hvordan de døde kunne fÃ¥ kontrollen sÃ¥ lett. Det er nÃ¥ ca. 200000 zombier per menneske. Zombiene lærer, en av dem bruker pistol, hører pÃ¥ Beethoven og forsøker Ã¥ finne midtsidepiken i en utgave av Stephen Kings Salem’s lot.

LAND OF THE DEAD (2005)
Det er flere overlevende enn man kunne tro etter DAY, og de har samlet seg i befestede byer. Zombiene virker mer opptatte av å herme etter tidligere liv enn å finne mat. Vi følger noen karer som har som jobb å kjøre den tankslignende lastebilen Dead Reckoning utenfor byområdet for å finne forsyninger for den korrupte lederen for byen. En av zombiene de møter finner ut at det får være nok av at folk kødder med dem hele tiden, så han tar med seg noen hundre kompiser for å ordne opp.

Dennis Hopper fungerer som en slags blanding av George W. Bush og Donald Trump, og styrer byen ved å holde prisen på dop, gambling, horer og sprit lav. Dessuten sørger han for at de rike har de beste leilighetene. Hovedpersonene i filmen er altså folk som har jobbet for ham men er drittlei og ønsker seg vekk. Og hva de gjør for å få til dette er hva handlingen dreier seg mest om. Det og hvor lang tid det tar før noen forsøker å ha Dennis Hopper til kvelds. Du vet det må gå sånn, på den ene eller den andre måten.

—
Det er vanskelig Ã¥ forklare denne filmen uten Ã¥ høres skuffet ut, men jeg er ikke skuffet. Romeros velkjente samfunnskritikk (Dennis Hopper: “We will not give in to terrorists!”), bruk av dramatisk ironi og virtuose iscenesetting av kannibalistiske etegilder er til stede i fullt monn (Her er det nok innvoller til Ã¥ fore alle gribbene pÃ¥ Serengetisletten i minst et Ã¥r, hvis det er gribber der…). Skuespillerne er finfine (AltsÃ¥, de er bra, ikke fine. Bortsett fra Asia Argento som er bÃ¥de grisefin og bra som vanlig) , og Romero er en mester i Ã¥ bruke dialog til Ã¥ fÃ¥ rollefigurer som fort kunne blitt for enkle til Ã¥ bli levende. SÃ¥ jeg koste meg veldig, og var fornøyd nÃ¥r jeg dro. Det eneste jeg i grunnen savnet var mer tid til Ã¥ bli kjent med karakterene og byen de bodde i. Han er rett og slett litt for sprek for meg denne gangen, gamle George. Eller hjernen min ble lettere kokt av avslutningen pÃ¥ Battlestar Galactica. Uansett:

Denne filmen er den perfekte introduksjon til Romeros verden, så hvis du ikke har sett noen av ..Dead - filmene er det lurest å starte med Land of the Dead og jobbe deg bakover. Jeg har levd for lenge med de tre forrige filmene til at denne kan bli noen intens personlig favoritt, til det er den for fartsfylt, for kjapp og ørlitegrann for dum. Men jeg skal se den et tosifret antall ganger, og det er mulig jeg finner det jeg savner etterhvert.

Dette er filmhistoriens fjerde beste zombiefilm, så dere som likte nyversjonen av Dawn, Shaub of the Dead, 28 days later eller Undead får ta en kikk, så kan dere se hvordan de voksne gjør det.

~ av fredut den august 28, 2005.