FILMER SETT SIDEN SIST: Team America: World Police, Bandits (siste halvdel)

Fru Ut overrasket meg med stockholmtur, så dette skrives på en internettcafé ved siden av det som er er den tredje skikkelig gromme DVDsjappa på to dager. Vi har seffern gjort mange ikke-filmrelaterte ting også, men det som er interessant for denne bloggens tre trofaste lesere er vel hva jeg har kjöpt inn av filmer og hva vi har sett.

Gamla Stan har en butikk rett og slett kalt SF-Butiken som er den beste dvdsjappa jeg har sett i Skandinavia når det gjelder utvalg, bokhandelen var ikke dårlig den heller, og når fru Ut dro meg skrikende ut etter halvannen time hadde jeg ikke rukket å se på brett- og rollespillavdelingen. Fru Ut truet med å banke driten uta av meg med et paddet tohåndssverd hun hadde for hånden, så det får väre til en annen gang.

Jeg kjöpte IL CARTAIO/THE CARD PLAYER, Dario Argentos siste om en massemorder (selvfölgelig) som kidnapper unge kvinner og spiller poker på internett med politiet om dem. Forhåndshypen er veldig negativ på denne, men det er Argento! Den dagen han filmer tåneglene sine gro skal jeg seröst vurdere å la väre å se på det. Dessuten kjöpte jeg Tv-serieversjonen av Hitchhiker’s guide to the galaxy, som jeg skandalöst nok ikke har sett för. Dermed skulle oppkjöringa til filmen väre i boks. Dessuten kommer jeg akkurat fra markedet på Segels Torg der jeg sikret meg Meet the Feebles og The Seven Samurai for en svensk hundrings.

Gårsdagens virkelige filmhöydepunkt var en god middag fulgt av TEAM AMERICA: WORLD POLICE på filmpalatset. For en film! For de som ikke har fulgt med er det altså sånn at Matt Parker og Trey Stone (De syke sinnene bak South Park) har laget en dukkefilm med alle actionklisjeene som gav oss våte drömmer på 80-tallet; dessuten handler den om krigen mot terror, sex, spying, nordkoreanske diktatorer med talefeil, kryptorasistisk humor nok til å gjöre halve kloden pissed (sjekk ut Paris i åpningssekvensen) og nydelige sanger som “America (fuck yeah!)”, “Everybody has AIDS” og “Pearl Harbour sucks and I love you”. Har sett en del anmeldelser som går på at denne er FOR dröy, men jeg er helt uenig. Jeg synes de var pysete som kuttet ut drittetinga i sexscenen, og jeg blir veldig overrasket hvis jeg ser en morsommere film i år. De aller morsomste tinga er ganske uskyldige gags som spiller på at South Park-gutta ikke kan styre trådukkene sine for fem öre. Det og den lengste spyscenen på en stund. Som et eksploderende smalahove: Grisete men göy.

Ok, må skvise inn litt mer pengebruk för toget til Arlanda går.